Det var på syttitallet at den norske oljealderen tok fart. Den spede begynnelsen med rigger og utstyr fra Texas ble erstattet av permanente strukturer og infrastruktur.

Hva hadde Norge å stille opp med i den 150 års tradisjonen med utvinning av det sorte gull fra Amerika. Det ble gjenstand for konfrontasjoner.

Nordmenn ble utestengt fra det nye som skjedde ute i Nordsjøen med manipulasjoner. Amerikanerne godtok ikke at andre enn de selv skulle drive på den måten de fant det opportunt.

Etter hvert som nordmenn fant veien inn i det lukrative Offshore arbeidet, knaket det i sammenføyningene til det amerikanske hegemoniet. Alle forslag til forbedring av måten å drive på, det samme med forholdene å arbeide under ble møtt med rødt flagg og skulle bekjempes på alle sett.

Fagforeningskrav og myndighetskrav ble sett på som sabotasje og ble ikke respektert. I denne så turbulente tiden befant Roger Martinsen seg på amerikanernes side.

Han ble benyttet til å stoppe alle forsøk på å underminere amerikanernes forretningsmetode og etikk. Det var ikke til å stikke under en stol at han hadde store kvaler med forsøkene på å underminere nordmennenes forsøk til forbedring.

Hans gode diplomatiske evner og overtalelser løste opp i langt de fleste kontroversielle situasjonene. Ikke før amerikanerne så nytten av de norske initiativene på sine bunnlinjer, stabiliserte de kontroversielle forholdene i Nordsjøen seg.

. .